Det var tett mellom høydepunktene i år:
Den siste var den største av dem alle - vannrikse ble påvist hekkende for første gang i Buskerud! Takket være fugleinteressert nabo Marius Omland ble vi gjort oppmerksom på vannriksa i den nyeste delen av reservatet - Møysund, først syngende på våren og helt ut i august voksne og unger.Den mest overraskende nyheten i år var nok rosenfink-hekking på østsiden av elvemunningen. Et par med unge rosenfinker ble sett i parring, og sang gjorde den hele våren og langt ut over sommeren. Tre individer ble sett visstnok sett i august, kanskje resultatet av hekkingen, som altså ikke ble 100% dokumentert.
 |
| Dverglo med 2 unger. Foto: Jens Erik Nygård |
På Gilhus gård sjekke jeg under taket og kunne registrere taksvale-reir med 2 unger. Det var kun en formalitet for så vidt. Grundigere jobb i framtida rundt de to gårdene ved Gilhus kan utvilsomt også gi oss sikker låvesvale og kanskje tårnseiler.
Det grundig arkeologisk undersøkte jordet ved Jordhaugene ble ikke tilsådd igjen i år og trakk til seg sannsynlig hekking av sandlo. Langt ut over sommeren ble sandloparet gransket for å prøve å avsløre unger, men det lyktes oss aldri. Fuglene drev med intens varsling og spilte syk hvis vi gikk ut av bilen, så det må ha vært noe på gang i det minste. Til gjengjeld så vi vipe med unger og reir med egg av sanglerke på samme jorde.
Knoppsvana hekket igjen på Dynodammen, men det kunne se ut til at ungene ble borte etter en stund. Meget hyggelig var det at det i samme dammen ble vellykket hekking av sivhøne, trolig 2 par til og med. Her ble antall unger også fort redusert og vi ble vitne til at en unge som svømte over elva ble trukket under vann av ett eller annet!
Et tjeld-par holdt til i området gjennom hele hekkesesongen. Vi klarte aldri å se noe tegn til hekking, kanskje et mislykket forsøk, kanskje de forsøker igjen til neste år.
Trekryper har vi påvist nyutflydde unger av tidligere år, men i år ble reiret funnet under et diger barkflak i nærheten av Dynodammen. I samme situasjonen var spettmeis, som ble funnet i en sprekk i en stamme i nærheten. Den hadde murt igjen deler av sprekken for å hindre uvedkommende å komme til ungene som tydelig ble hørt.
Også i år var enkeltbekkasinen i sitt faste territorium i skogen øst for Dynodammen gjennom hele sesongen. Hekking må regnes som sikker.
Kråke-reiret ble ikke ettersøkt, men et par med 4 unger gjorde uvanlig mye av seg i år. De besøkte grunna utenfor tårnet daglig hele sommeren og lagde mye rabalder der :-)
Minst ett fiskemåke-par hadde unger på taket av industribygningene i Gilhusbukta. De lå på mønet i lengre tid. Hvor mange andre som skjulte seg lenger inne på taket er ikke godt å si. Potensialet er der sikker også for andre måkearter.
 |
| Nattergal unge. Foto: Jorunn Villand |
Tornirisken hadde permanente revir ved Jordhaugene og ved Gullaug skole. Samling av reirmateriale ble sett. Det er ikke rapportert utfløyne unger, dog.
Jeg avslutter med nok en første sikre: Grønnsisiken er en vanlig vintergjest som i noen år har strukket sitt besøk langt ut i sommersesongen og sang har vært registret flere år. I år ble det registrert grønnsisik med mat for unger. Skal vi tro Artsobservasjoner, så er dette kun det tredje sikre hekkefunnet av grønnsisik i Buskerud noensinne, men her må det være snakk om en art som blir oversett.
Andre sikre hekkinger i år: Stokkand, ringdue, flaggspett, linerle, rødstrupe, gråtrost, rødvingetrost, tornsanger, munk, blåmeis, kjøttmeis, skjære, stær, gråspurv, bokfink, grønnfink, gulspurv og sivspurv.
Til slutt de som ikke er notert med sikker hekkekode, men som temmelig sikkert har hekket: strandsnipe, dvergspett, jernspurv, svarttrost, måltrost, myrsanger, rørsanger, gulsanger, hagesanger, løvsanger, gransanger, gråfluesnapper, svarthvit fluesnapper, løvmeis, skjære, og pilfink. Med de som måtte ha lurt seg unna våre skarpe øyne og ører, så var vi kanskje over 60 arter i år!
