Definisjoner

Kjedelig tema?  Kanskje, men jeg har irritert meg lenge over vår bruk av begrepene under punktet Aktivitet i rapportering er så tilfeldig. Artsobservasjoner.no gjør lite for å klargjøre. Jeg kan tenke å gi mine definisjoner av begrepene for at vi skal bli mer ensartede i vår rapportering fra Linnesstranda i det minste.

Stasjonær: Enkeltindivid(er) som oppholder seg på lokaliteten over flere dager og som man med relativ stor sannsynlighet kan påtreffe om man tar turen.  Ikke en fugl som sitter stille under observasjonen.

Stasjonær havelle. Foto: Jens Erik Nygård

Rastende: Observasjon av trekkfugl som gjør kortvarig opphold på lokaliteten, for å hvile eller matlete. Overgår til Stasjonær hvis de samme individene forblir over flere dager. Typisk observasjon av fugl som lander under trekket og drar videre i løpet av observasjonsperioden.

Trekkende, Trekkende mot xx: Observasjon av overflygende fugl som med rimelig sikkerhet kan sies å være på trekk. Det vil si at art eller flygemønster eller lokalitetens plassering gir stor grunn til å si at fuglen er på trekk. Brukes kun i trekktiden. Ikke tilfeldig overflygende lokale fugler eller utenfor trekktiden for den aktuelle arten. Ellers brukes Overflygende.

Trekkende kortnebbgjess. Foto: Jens Erik Nygård

Overflygende: Fugl som kun sees flygende, men som ikke tydelig er på trekk.  Kunne hatt retningsangivelse, men dette er noe mindre interessant for tilfeldig og lokalt flygende fugl.

Næringssøkende: Veldig vanlig aktivitet. Kan brukes for eksempel for å skille mellom rovfugl som jakter aktivt i motsetning til fugler som bare flyr eller trekker over.

Næringssøkende hønsehauk. Foto: Jens Erik Nygård

Sang/spill, ikke hekking: Står ikke blant hekkekoder, kan brukes på fugl som synger utenom hekkesesongen, for eksempel rødstrupe, gjerdesmett, løvsanger, gransanger. Utelukker ikke at arten hekker på lokaliteten i hekkesesongen.

Lokkelyd, øvrige lyder: Brukes for å indikere at arten er bestemt kun på grunnlag av lydytring som ikke er sang. Et stort antall individer blir aldri sett og antall blir fastsatt på grunnlag av det totale bildet av sette og hørte individer. Forutsetter godt kjennskap til lyd fra den aktuelle arten.

Individmerket (kontroll): Brukes hovedsaklig på fargeringmerkede individer, farge og nummer bør i så fall noteres, men det bør rapporteres uansett på ringmerking.no/cr

Hekkekoder: Disse er forholdsvis godt definerte og har vært i bruk i mange år. Se 
http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1335


Jeg har funnet en referanse til en svensk brukerhåndbok som tar for seg det samme:

https://sv.wikibooks.org/wiki/Anv%C3%A4ndarmanual_f%C3%B6r_Rapportsystemet_f%C3%B6r_f%C3%A5glar#Rapportera_aktivitet

Haukugle!

Stor ståhei - men ikke for ingenting. Ei haukugle har inntatt Linnesstranda i januar måned og med få andre fuglegodbiter i distriktet så er det ikke til å forundre seg over at det blir folkevandring til Linnesstranda av fuglefolk som gjerne vil ta sjeldenheten i øyesyn. Stasjonær i over en  uke og lett å finne, gjør den til en attraksjon. Tusenvis av bilder er blitt tatt. Her er et par tatt av meg. Se video tatt opp av Børre Eirik Helgerud.

Hvis du besøker Linnesstranda om vinteren, så ta  med litt fuglemat til foringsplassene langs stien og ved fugletårnet, så bidrar du til å holde vinterfuglene tallrike.

Rødlistearter på Linnesstranda

47 av 77 arter på den norske rødlista av 2010 er funnet på Linnesstranda, minst  1 gang. Nedenfor gjennomgås disse. Kategoriene er

• Kritisk truet (CR)
• Sterkt truet (EN)
• Sårbar (VU)
• Nær truet (NT)  

Lista er delt i 3 etter hvilken betydning Linnesstranda har for arten/individene. Klikk
"Les mer".

Hekkesesongen 2013 - best ever?

Vi er gjerne opptatt av nye arter og sjeldne observasjoner på Linnesstranda, men vi må ikke glemme at Linnesstranda rommer et fantastisk antall med hekkende arter på en lite område. Av hensyn til fuglene leter vi ikke opp etthvert reir, derfor er det ikke alt som blir dokumentert, men langvarig tilstedeværelse i hekkesesongen kan være jevngodt med sikker hekking for en del vanlige arter.

Det var tett mellom høydepunktene i år: 

Den siste var den største av dem alle - vannrikse ble påvist hekkende  for første gang i Buskerud! Takket være fugleinteressert nabo Marius Omland ble vi gjort oppmerksom på vannriksa i den nyeste delen av reservatet - Møysund, først syngende på våren og helt ut i august voksne og unger.

Den mest overraskende nyheten i år var nok rosenfink-hekking på østsiden av elvemunningen. Et par med unge rosenfinker ble sett i parring, og sang gjorde den hele våren og langt ut over sommeren. Tre individer ble sett visstnok sett i august, kanskje resultatet av hekkingen, som altså ikke ble 100% dokumentert.

Dverglo med 2 unger. Foto: Jens Erik Nygård

Dverglo har vært en spesialitet for Linnesstranda i mange år, men vi har ikke dokumentert den hekkende innenfor observasjonsområdet før. I år fikk vi den endelig bekreftet, på steinutfyllingen bak Gilhus gård, fikk den fram 2 unger. Samme sted hevdet en steinskvett permanent revir, uten at vi kunne se at det ble noe ut av det.

 På Gilhus gård sjekke jeg under taket og kunne registrere taksvale-reir med 2 unger. Det var kun en formalitet for så vidt. Grundigere jobb i framtida rundt de to gårdene ved Gilhus kan utvilsomt også gi oss sikker låvesvale og kanskje tårnseiler.


Det grundig arkeologisk undersøkte jordet ved Jordhaugene ble ikke tilsådd igjen i år og trakk til seg sannsynlig hekking av sandlo. Langt ut over sommeren ble sandloparet gransket for å prøve å avsløre unger, men det lyktes oss aldri. Fuglene drev med intens varsling og spilte syk hvis vi gikk ut av bilen, så det må  ha vært noe på gang i det minste. Til gjengjeld så vi vipe med unger og reir med egg av sanglerke på samme jorde.

Knoppsvana hekket igjen på Dynodammen, men det kunne se ut til at ungene ble borte etter en stund. Meget hyggelig var det at det i samme dammen ble vellykket hekking av sivhøne, trolig 2 par til og med. Her ble antall unger også fort redusert og vi ble vitne til at en unge som svømte over elva ble trukket under vann av ett eller annet!

Et tjeld-par holdt til i området gjennom hele hekkesesongen. Vi klarte aldri å se noe tegn til hekking, kanskje et mislykket forsøk, kanskje de forsøker igjen til neste år.

Trekryper har vi påvist nyutflydde unger av tidligere år, men i år ble reiret funnet under et diger barkflak i nærheten av Dynodammen. I samme situasjonen var spettmeis, som ble funnet i en sprekk i en stamme i nærheten. Den hadde murt igjen deler av sprekken for å hindre uvedkommende å komme til ungene som tydelig ble hørt.

Også i år var enkeltbekkasinen i sitt faste territorium i skogen øst for Dynodammen gjennom hele sesongen. Hekking må regnes som sikker.

Kråke-reiret ble ikke ettersøkt, men et par med 4 unger gjorde uvanlig mye av seg i år. De besøkte grunna utenfor tårnet daglig hele sommeren og lagde mye rabalder der :-)

Minst ett fiskemåke-par hadde unger på taket av industribygningene i Gilhusbukta. De lå på mønet i lengre tid. Hvor mange andre som skjulte seg lenger inne på taket er ikke godt å si. Potensialet er der sikker også for andre måkearter.

Nattergal  unge. Foto: Jorunn Villand

Nattergalen hadde en vellykket hekking igjen, en unge ble sett og fotografert mange ganger på sommeren. 

Tornirisken hadde permanente revir ved Jordhaugene og ved Gullaug skole. Samling av reirmateriale ble sett. Det er ikke rapportert utfløyne unger, dog.

Jeg avslutter med nok en første sikre:  Grønnsisiken er en vanlig vintergjest som i noen år har strukket sitt besøk langt ut i sommersesongen og sang har vært registret flere år. I år ble det registrert grønnsisik med mat for unger. Skal vi tro Artsobservasjoner, så er dette kun det tredje sikre hekkefunnet av grønnsisik i Buskerud noensinne, men her må det være snakk om en art som blir oversett. 

Andre sikre hekkinger i år: Stokkand, ringdue, flaggspett, linerle, rødstrupe, gråtrost, rødvingetrost, tornsanger, munk, blåmeis, kjøttmeis, skjære, stær, gråspurv, bokfink, grønnfink, gulspurv og sivspurv.

Til slutt de som ikke er notert med sikker hekkekode, men som temmelig sikkert har hekket: strandsnipe, dvergspett, jernspurv, svarttrost, måltrost, myrsanger, rørsanger, gulsanger, hagesanger, løvsanger, gransanger,  gråfluesnapper, svarthvit fluesnapper, løvmeis, skjære, og  pilfink. Med de som måtte ha lurt seg unna våre skarpe øyne og ører, så var vi kanskje over 60 arter i år!